Praktfullt prosjekt

Av: Randi Grete Kalseth

Prosjektkoret tok sine sambygdinger med storm lørdag kveld. Størrelsen på koret kan snart måles i prosent oppdalinger, og det er den prosentandelen med gode sangstemmer. Men alt klaffer for prosjektet nå. Det er en helhetlig og storslagen forestilling som inntar Olavshallen snart.

Når bygginga av det såkalte verdensmesterskapet i elendighet tar til, bør byggherren kontakte folkene bak Prosjektkoret. Lyd, lys, scenografi, koreografi og publikum har disse menneskene god greie på.

Prosjektkoret Oppdal vinner 6.000 kroner for sin innsats.

Ikke at det er noe i veien med Oppdal Spektrum. Det er stort, og det er intimt. Det blir fort intimt når halve bygda står på scenen.

Da prosjektkoret ble født høsten 2000, kom det et tjuetalls sangere på de første øvelsene. Nå er koret blitt voksent, og teller sytti medlemmer.

I tillegg har de et proft team rundt seg.

De har egen sangpedagog i Christin Hoff. Follokoret blir smått etter dette.

Kapellmester er smund Flaten, og prosjektlederen selv, Olav Hoel, spiller trommer. Stephen Carlson, gudbenådet gitarist, finner tonen med bassist ¯Øyvind Hoel.

At mye av det scenetekniske gjøres med håndmakt, fremstår sjarmerende. Det understreker konseptet, og det er sant at det enkle ofte er det beste.

Magisk musikkvalg

For oss med røttene dypt inn i siste halvdel av åttitallet og fremover, var kveldens musikkvalg innertier. Peter Gabriel, Meat Loaf, Enya, Queen, Billie Ocean. De var der alle sammen. Bokstavelig talt.

Mens bandet spilte Kill Bill, ble en etter en av koret presentert. Det var både morsomt og skremmende.

"O fortuna" må være verdens mektigste musikkstykke. Det satte i alle fall standarden for resten av kvelden. Det er selve det musikalske bildet på storhet.

Stor spennvidde i det som fulgte. Fra velkjente "It's raining men" til storslagne "He reigns."

Solide solister

Solistene gjør en fantastisk jobb, selv om det man sitter igjen med er opplevelsen av koret som helhet, og resultatet av en innsats alle er med på.

Det er likevel dyktig gjort å finne ut hva som sitter i strupen på folk. Alle som har fulgt med på Idol har sett hvor katastrofalt det kan være med feil melodivalg.

Blant prosjektkorets medlemmer finner vi en bedre Alannis Morisette enn Alannis er selv, en drivende dyktig Vegard ¯verhaug som Peter Gabriel, og Frode Haarstad skal heretter kalles Freddie.

Enkelt og helhetlig

Kveldens festligste innslag var Abbas "Lay all your love on me", nyinnpakket i tango-flamenco og reggae. Med Frode og Rune Haarstad kjempende om Monicas gunst. Et enkelt sminkebord og en rød kjole, og vips: drama!

Bård satt i sommerens skumleste stol da han sang "Poison", med en vampete Wenche omkring seg.

Mellom nummer fem og seks, kledde koret seg i enkle blå fløyelskapper. Som understreket temaet i høytidsstemte "He reigns".

Enyas "Orinoco flow" (sail away, sail away, sail away) ble illustrert av tre enkle hvite flaggborger - vi befant oss et sted ute på havet.

Da Sarah sang "Uninvited", kom store deler av koret ut på gulvet bak henne, truende, i skyggen.

Og da koret avsluttet seansen, kom hele publikum til bevissthet, og fant seg selv stående og rope begeistret mot sine sambygdinger.