Sunndal- Best of ...and more

Av: Kjell Ove Holsbøvåg

Når sist en korkonsert var utsolgt på Sunndalsøra, se det er jeg ikke i stand til å huske! Søndag var det stuvende fullt i Hovshall da Prosjektkoret fra Oppdal inntok kulturhuset. De ga en forestilling som det gnistret av!

Når vi slår fast at det ikke akkurat er idol, må dette tolkes som et utsagn med positivt fortegn. For her er nivået på sangerne gjerne skyhøyt over det som presenteres i beste sendetid på riksdekkende TV. Det er også en liten referanse til lydmann Hans Olav Strand, som stilte med hele lydutstyret fra fredagens Idol-sending, både i Trondheim og på Sunndalsøra.

Takket være solide støttespillere som ham, er det mulig å levere en konsert så lydmessig solid at det bare er til å fryde seg.

En reise verdt

"Best of ...and more" er Prosjektkorets sjette konsertsesong, og med et repertoar langt utenfor det som er "normalt" for de fleste kor. De foregående år har koret valgt seg temaer 80-talls hits, filmmusikk, showtime, "reloaded" og i fjor ble tittelen "Level 5".

Nå presenterte de en samling av det beste fra de fem første sesongene. I motsetning til tidligere år, holder ikke koret konsert på hjemmebane, og med en knapp times kjøring fra Oppdal til Sunndalsøra var det mange oppdalinger som fant det passende å legge søndagsturen til nabokommunen. Om vi sier at to tredjedeler av tilhørerne var fra Oppdal, skal ikke det være langt unna sannheten.

Når en god del av de om lag 800 som overvar konserten i Olavshallen lørdag også kom fra Oppdal, så er det klart at folk har vært på reisefot i helga for å få med seg konsertene.

Og en reise er prosjektkoret anno 2006 vel verdt. Her flommer det over med gode soloprestasjoner, kraftfull korsang og arrangementer som vil holde for mange av landets store scener. Egentlig er det bare fantasien som setter grenser for korleder Olav J. Hoel og hans showteam.

Solid band

Konserten ble kraftfullt åpnet med Carl Orffs "O' Fortuna", og etter en medley der de aller fleste av korets solister deltok, kom den stigningen som alle ventet og håpet på. Eva Madsø Weisser dro en fengende versjon av Bonnie Tyler-slageren "I need a Hero", mens teksten i Run DMCs "Walk this way" kanskje forsvant noe til fordel for et band som øste av sin musikalitet.

Bassist ¯Øyvind Hoel og dirigent/trommis Olav J. Hoel sørget sammen med gitarist Stephen Carlson og keyboardist Ole Erik Ulvin for et band som var sjeldent tett. Perkusjonist Gjermund Strand, bidro dessuten i løpet av kvelden med flere vokale bidrag som absolutt holdt mål.

Men den første som tok maksimalt ut av sin stemme var Bård Stenkløv i Ten Sharps "You", før Anne Guri Stokkli og kompani presenterte en versjon av Madonnas "Frozen" som var et syn både for øyne og ører.

Fantastiske Jacobsen/Sjøbakk

Kveldens favoritt for undertegnede, uten forkleinelsen for noen andre, var imidlertid Arnstein Dørum Jacobsen. Med sin baryton løftet han stemningen høyt oppunder taket med Rolf Løvlands "You raise me up". Etter pause kom han tilbake, og sammen med Anne Sjøbakk sto han for kveldens musikalske høydepunkt med Lionel Ritchie-slageren "Endless Love". Nakkehårene sto ikke - de krøllet seg i begeistring og en fullsatt sal svarte med rungende applaus.

Sjøbakk var for øvrig en av de flittigst brukte vokalistene med mange sterke tolkninger, blant annet av Michael Jacksons "Earthsong" og "Uninvited" med Alanis Morisette.

Helt der oppe blant de store favorittene var også Frode Haarstads framføringer av Queen-klassikerne "Somebody to love" og "Bohemian Rhapsody".

Gospel til?seks på terningen

En annen stemme som bar fra første til siste tone var Bodil Moens. MC Hammers "Pass me not" sammen med Eva Weisser og Hallstein Enodd var solid. Avslutningslåta "Joyful Joyful" i versjonen fra filmen "Sister Act II" var enorm. Når jeg lukket øynene, kunne jeg nesten sverge på at det var et gospelkor fra sørstatene som klinte til.

HŠndels halleluja-kor avsluttet første akt, mens andre ble åpnet med "Ameno" med en strålende Stephen Carlson på gitar. Mindre fremragende var ikke Hildegunn Eggan i Gary Moores "Over the Hills and far away".

Og perlene rullet videre på samlebånd. Stenkløv og Strand er nevnt. Vegard ¯verhaug ga oss nostalgi med "Love the one you're with" og Annebjørg Dørum overbeviste med Evanescence' "My Immortal".

Stående applaus

Felles for alle som deltar i Prosjektkoret er den smittende gleden man synes å ha over å stå på scenen og framføre sin musikk. Det lyser det som på godt norsk kalles spilleglede. Og det går rett i hjertet på publikum, som svarte med stående applaus og flere fremkallinger før de lot koret "slippe unna".

Til helga som kommer er det konserter på Røros og Tynset. Her skal det angivelig være god plass, og for de som ennå ikke har fått med seg årets utgave av Prosjektkoret kan vi gi varme anbefalinger om en østerdalstur til helga.

Om man skulle anføre noe som i det minste kan ligne på en kritisk bemerkning til koret, må det være det ei dame på første rad slo fast etter konserten: - Alt er jo så bra, at det liksom ikke blir noen høydepunkter...